Azungu på tur

Einkvar seriøs bloggar med respekt for seg sjølv tek inn innlegg frå ein gjestebloggar i ny og ne, så når eg får besøk frå Norge av sjølvaste Pia, er det klart at de må få lese hennar observasjonar frå den første halvanna veka i Malawi:

Jeg skulle gjerne lagt ut i det store og breie om hvordan Afrika har overraskelser og nye perspektiver bak hver stein. Men for å være ærlig, er Afrika akkurat som man skulle tro. Varmt, litt skittent, med mye trivelige folk uten begrep om tid, og du vil egentlig ikke bli overraska av det som ligger bak den steinen. Den største overraskelsen er at jeg ikke har sett noen dyr, bortsett fra husdyr, da. På TV kryr det jo med eksotiske dyr i Afrika. Det kan synes å være en PR-jippo. Til gjengjeld finnes det innsekter på størrelse med dyr, men det er liksom ikke de samme. Nå kan det jo være jeg finner dyr når vi skal på safari – i så fall skal jeg korrigere inntrykket. Jeg håperhåper at jeg ikke bare finner enda større insekter.

Etter noen dager i Lilongwe og en biltur Malawi på langs, har Eva og jeg tilbrakt en uke på et backpackerhippiested ved Malawisjøen. Mayoka Village heter det. Hippieheten framgår allerede ved ”village”. Det er egentlig en sånn campingplass med hytter som man kan leie, ikke en landsby. Riktignok hundre ganger triveligere og med betraktelig bedre vær enn på sånne campingplasser med hytter som vi har i Norge og Norden. Ja, også er stedet befolka av backpackerhippier og ikke slitne småbarnsfamilier på vei til dyreparken. Det gjør jo litt med stemninga. Og ikke minst alkoholinntaket.

Hørte det snødde hjemme..

Så, selv om det skorter på de eksotiske dyrene, begynner jeg å få oversikt over azunguene i Malawi. De (vi) er jo på sitt vis mer eksotiske her, enn dyr som i hvert fall i følge TVen hører hjemme i Afrika. I Linnés ånd har jeg delt dem inn i fire kategorier. Ikke akkurat i Linnés ånd gjør jeg dette basert på svært tynt empirisk grunnlag, og uten å vite hva jeg snakker om.

Guttapåtur reiser rundt på pappas penger med mål om å oppdage verden, oppleve nye steder og kulturer og antagelig Bli Menn. Dette gjør de best med å være i ukesvis på samme backpackerhippiested og drikke carlsberg og spille biljard.

Flinkepiker drar til Afrika for å jobbe frivillig noen måneder og derigjennom redde verden og forsøke å overbevise seg selv og andre om at de er snille og selvoppofrende. Så drar de på ferie fra frivilligheten til backpackerhippiested for å sole seg, bli usaklig fulle og høylydte og tafse på Guttapåtur.

Amerikanske fredskorpsere har også dratt til Afrika for å jobbe frivillig og redde verden. Hvorfor de gjør det er foreløpig uklart for meg. De får nesten ikke betalt, hvert fall etter azungustandard, bor i leirhytter uten vann og elektrisitet og samler planter eller røkter bier i to år. De er skrekkelig søte og ofte sultne.

Klassiske backpackere reiser enten alene eller i par, men framstår uansett som en enhet, så det er ingen grunn til å skille mellom de to framtoningene. De er bra folk så lenge de klarer å skjule en sporadisk nedlatenhet overfor folk som ikke tar to år pause (rømmer) fra livet sitt for å Reise og Oppleve.

Det framgår kanskje at det er litt intenst med en uke på en sånn ”village”. Hele opplevelsen ligner litt på en kveld på klubben på ungdomsskolen, bare over en uke. Heldigvis har Eva og jeg hatt andre ting å ta oss til mesteparten av tida. Det skal Eva fortelle litt om siden.

Nå har Eva stått opp, og vi skal spise frokost. Jeg har ikke sett noen griser her enda, men de må være annerledes enn hjemme. Jeg savner bacon.

Fleire skrytebilete

Som de kanskje har lese på bloggen til Thomas og Cecilie, var vi på tur igjen i helga. Sidan eg enno ikkje har så mykje spennande å skrive om å redde verden (har ikkje heilt knekt koden enno), tenkte eg å oppdatere dykk enno litt meir på kor fint vi har det når vi ikkje jobbar eller køyrar rundt i landet for å fikse ymse praktiske ting.

Måndag var det nasjonal helligdag, så vi hadde langhelg ved laken (engelsk/norsk slang for innsjøen, har ingenting med sengetøy eller sylting å gjere. Ikkje heilt sikker på kva eg synst om ordet, men det er det vi brukar, så no er det offisielt introdusert her også.) Denne gangen gjekk turen til Senga Bay, litt lengre unna og litt fancyare enn Fish Eagle. Framleis nydelig innsjø og herlig strandliv, og i tillegg fekk vi vere med ut med båt! Det var veldig stas, og Maleri Islands var usakleg flotte. Her er nokre bilete, enjoy og misunn!

Ved den eine av dei tre Maleri-øyene har dei ei fyrlykt. Det synst eg var ganske søtt.

Folk med pengar har mange hestekrefter, folk utan har berre eiga muskelkraft.
Til gjengjeld har dei imponerande balanse.

Her er Thoms og Cecilie i bassenget på den nyopna lodgen på eine øya. Trur egentlig det er unødvendig å nemne at turen kjem til å gå tilbake hit minst ein gong.

Dette biletet er tatt frå bassengkanten. Under taket er der hengekøyer.

Veit ikkje heilt kor god kvaliteten var på dette biletet, men øyene er utruleg grønne - i alle fall no i regntida.

Litt ørnesafari fekk vi også pressa inn, plystring og små fisk var gode lokkemidlar for fiskeørna. Her må eg berre ta sjølvkritikk på at eg ikkje har med bilete av sjølve ørna, men kjem sikkert fleire høve.

Til slutt må eg nemne (som de sikkert allereie har lest på den andre bloggen), at radiatoren i den fine nye bilen sa takk for seg. Det positive er at det tok ein dag og under 1000 kr å få det fiksa! Så no har vi ein ny, fin, brukt, men veldig brukbar radiator. Og eg lærer mykje om bilar og motorar, skal sjå eg er reine mekanikaren før året er omme :)

Sånn ser radiatoren og viftene ut, utanfor motoren. Filla oppå høyrer egentlig ikkje til. Skal snart forsyne dykk med bilete av den nye radiatoren, som er festa til motoren. Stas å vere bileigar.

Fish Eagle Bay, baby!

Jada, eg veit eg sa at eg skal skrive oftare. Og at det no er lengre enn lengst sidan sist eg skreiv. Men er framleis hektisk her - sidan sist har eg (mellom anna):

• laga pizza her for første gang. Ikkje veldig vellykka, dels skuldast dette den skrekkelige osten, som ifølgje Josh (amerikansk fredskorpsfrivillig som vi er ein del saman med) er heilt lik den vederstyggelege spray cheese'en som dei har i USA, dels at ovnsdøra mi ikkje kan lukkast skikkelig, slik at botn aldri vart gjennomstekt. Men har blitt lova ny ovn, og har kjøpt kjevle i hovudstaden! Så dette kan berre gå framover :)

• vore i bursdagsfest til kona til sjefen, festa og dansa heile natta sidan sjefen insisterte på at vi måtte sjå soloppgangen før vi gjekk heim
• gitt beskjed til vakta mi om at det ikkje er greitt at han ikkje kjem på jobb fordi det regnar
• vore ein tur til i Lilongwe for å fornye visum. På turen dit satt vi på i ein lastebil, seks stykker satt inni førarhuset, der det er to seter. Resten satt på lasteplanet. På vegen heim brukte vi denne skjønne saken, som vi har leid for ein ikkje altfor dyr penge:

• banna og steika litt over Blogger og manglande moglegheiter til redigering (akkurat no)
• endelig fått møte snekkaren som skal ordne insektnett foran dører og vindauge i huset mitt. Han skulle eigentleg starte arbeidet for to veker sidan - no er han i gang! Veit ikkje heilt kor mykje det vil hjelpe, sidan ingen av dørene eller vindauga passar i rammene sine, og det uansett er store glipper som ein katt lett ville komme seg inn gjennom. Menmen, han er i gang! Dessutan har eg kjøpt meg stort myggnett til senga mi i Lilongwe, pluss ny pute, så no er det skikkelig luksus å sove i senga mi.
• ikkje minst: tilbrakt heile denne helga, altså to netter, på lodgen Fish Eagle Bay. På stranda, ved innsjøen. Paradis.

• leika i vatnet, spilt tennis, blitt solbrent. Kost meg ihjel.

I morgon blir det - nok ein - tur til Lilongwe. Sukk. Men skal kjøpe bil! Har endelig fått ordna med pengar, det å faktisk få pengar frå Norge til Malawi er den største utfordringa når ein skal kjøpe bil. Men takka vere Nikolai, ein annan nordmann og FKar som bor i Kasungu, er vi no fullt utrusta til å faktisk få vår heilt eigne bil! Hurra! Skal prøve å oppdatere snart, må jo legge ut skrytebilete av bilen, om ikkje anna. Klemz!