No er det fryktelig lenge sidan eg har oppdatert
bloggen, og eg beklagar til dei som er trufast inne kvar dag og sjekkar. For så
vidt til resten av dykk også. For dei som ikkje også følgjer bloggen til Thomasog Cecilie kan eg nemne at sidan sist har eg vore på ein liten påskeferie til
Nkhata Bay og hatt besøk av ein delegasjon frå Flora vidaregåande skule. I
tillegg er det som vanleg hektisk, og har ikkje heilt hatt ork til å skrive
blogginnlegg.
Eg nemnte i innlegget om trafikk at det er mange
ting som no verkar veldig kvardagslige, som eigentleg er ganske sære og
eksotiske. Noko som er litt frustrerande, fordi eg blir usikker på ikkje berre
om eg klarer å formidle korleis det er å bu her som nordmann, men også om eg no
har mista litt innsikta i korleis ein nordmann vil oppfatte ulike sider av det
malawiske samfunnet. Enkelte ting er openbert at de vil meine er sært, som at
dei fraktar geiter tjora fast til bagasjebretta på syklane (har også – to gongar!
– sett folk med dobbelseng på bagasjebrettet. Mens dei syklar!). Og det er veldig
klisjéstereotypt og eksotisk og fint med alle damene som går rundt i fargerike
afrikanske stoff med ein unge knytt fast på ryggen og tjue liter vatn på
hovudet.
Mary, ein amerikansk Peace Corps-deltakar som har
vore her i to år, og nettopp har reist heim, hadde ei god forklaring: ”That’s
because this is your life now.” Og det er heilt sant. Eg hadde trudd det skulle
ta lenger tid, men eg har no starta å tenke på Nkhotakota som heime, i alle
fall litt. Denne kjensla vart også forsterka av å ha besøk frå Florø veka etter påske, der vi fungerte som vertskap.
Men sjølvsagt er det annleis, og sjølvsagt er det eksotisk. Cecilie
har skrive ei svært god skildring, som eg kjenner meg veldig att i. Thomas har
også tatt tastaturet fatt, og skrive eit strålande innlegg om fattigdom,
bistand og om endring til det betre er mogleg. Les!
Meir frå meg seinare, eg har mellom anna ein
kronikk på lur. Og neste veke får eg besøk frå Norge, Pia kjem! Så då blir det
ferie, og heilt sikkert nokre oppdateringar frå den etter kvart.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar