Ymse observasjonar og refleksjonar frå ein liten by ved breidda av Malawisjøen.

tirsdag 16. april 2013

Kvardagen


No er det fryktelig lenge sidan eg har oppdatert bloggen, og eg beklagar til dei som er trufast inne kvar dag og sjekkar. For så vidt til resten av dykk også. For dei som ikkje også følgjer bloggen til Thomasog Cecilie kan eg nemne at sidan sist har eg vore på ein liten påskeferie til Nkhata Bay og hatt besøk av ein delegasjon frå Flora vidaregåande skule. I tillegg er det som vanleg hektisk, og har ikkje heilt hatt ork til å skrive blogginnlegg.

Eg nemnte i innlegget om trafikk at det er mange ting som no verkar veldig kvardagslige, som eigentleg er ganske sære og eksotiske. Noko som er litt frustrerande, fordi eg blir usikker på ikkje berre om eg klarer å formidle korleis det er å bu her som nordmann, men også om eg no har mista litt innsikta i korleis ein nordmann vil oppfatte ulike sider av det malawiske samfunnet. Enkelte ting er openbert at de vil meine er sært, som at dei fraktar geiter tjora fast til bagasjebretta på syklane (har også – to gongar! – sett folk med dobbelseng på bagasjebrettet. Mens dei syklar!). Og det er veldig klisjéstereotypt og eksotisk og fint med alle damene som går rundt i fargerike afrikanske stoff med ein unge knytt fast på ryggen og tjue liter vatn på hovudet.

Mary, ein amerikansk Peace Corps-deltakar som har vore her i to år, og nettopp har reist heim, hadde ei god forklaring: ”That’s because this is your life now.” Og det er heilt sant. Eg hadde trudd det skulle ta lenger tid, men eg har no starta å tenke på Nkhotakota som heime, i alle fall litt. Denne kjensla vart også forsterka av å ha besøk frå Florø veka etter påske, der vi fungerte som vertskap.

Men sjølvsagt er det annleis, og sjølvsagt er det eksotisk. Cecilie har skrive ei svært god skildring, som eg kjenner meg veldig att i. Thomas har også tatt tastaturet fatt, og skrive eit strålande innlegg om fattigdom, bistand og om endring til det betre er mogleg. Les!

Meir frå meg seinare, eg har mellom anna ein kronikk på lur. Og neste veke får eg besøk frå Norge, Pia kjem! Så då blir det ferie, og heilt sikkert nokre oppdateringar frå den etter kvart.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar